JEG SKRIVER NAVNET DITT – Poesi 12/14 - Del5 *Sigve Lauvaas

Ill.foto

23.

HUSET

Huset står alene,

Tuntreet blør,

Slekten har reist til Amerika.

Hussvalene er borte,

Men rådyrene beiter i hagen.

Ingen ringer, ingen banker på.

Huset er kaldt som graven,

Og vinden blåser,

Det regner og snør.

Snart er det vinter i hagen.

Vinden kan synge i vegger og tak.

Huset står som en bauta

Over en fallen soldat.

Solen glimter fra siden,

Mens tuntreet synger for mannen.

Når mørket kommer er mannen kald,

Og frosten river i bakken.

Isen lokker i tjern og vann,

Og huset står ensomt ved fjellet

Og ser, – like til Amerika.

UNDRING

Jeg står bak et tre

Og undres over livet,

Som plutselig synger

Inni oss - mens dagene går.

I det innerste rommet synger stjernene

Som blomster på himmelen.

Og vinduet mitt er åpent, heldigvis,

Så jeg kan se livet i tretoppene,

Som strekker seg som et barn

Mot det blå rommet.

24.

JEG ER

Hvem er jeg som hører

Veldige symfonier

Når jeg går langs elvebredden.

Og i fjellet stryker felestrengen

Så portene åpner seg,

Og jeg kan gå like inn i berget.

Hvem er jeg, som er så fortvilet

Over mørket som rir i landskapet?

Hvem følger stien til toppen

Og skriver navnet,

Så andre kan se hvem jeg er?

I stillheten, som rår grunnen,

Hører jeg mitt hjerte banke.

Og jeg undres hver dag over livet,

Og de hjemløse fuglene

Som vinden leker med

Når havet synger på bølgene.

NAVNET

Jeg leser ditt navn.

Dette navnet vokser i kraft.

Jeg fornemmer virkeligheten

Som en ild fra jordens innerste.

Her er energi nok for en hel verden.

Og lyset stråler til jordens ende.

Jeg følger jordens vingeslag,

Og navnet følger meg på veien

Som en voksende kraft.

Jeg blir løftet med vinden, og kan seile

Som en albatross i rommet.

Og lyset stråler fra alle sider.

Jeg leser ditt navn, og blir en del av navnet

Som lyser av kjærlighet fra pol til pol.

25.

STILLHET

Stillheten etterpå

Er skjønnere enn ord.

Nærmere det hellige

Kommer du ikke.

Stillheten i våre øyner

Er å vandre i natten.

Når alle sover

Er stillheten myk.

En kvinne føder

Og speiler sitt ansikt.

Barnet er navnet

Som kom til vår jord.

TANKER

Vi som tenker natten

Mens lyset senker sine skuldre

Og viser oss rommet med alt.

Vi som oppdager nye stier,

Og blader som henger til jorden,

Vet ikke alt om tid.

Vi lukker våre hender om månen,

Men er like fattige.

Uten ordene kan vi bare eksistere

Som nyformede blader

Og såkorn til en ny vår.

Navnet henger som et symbol

På lyset som skaper liv,

Og befrir oss fra mørkets makter.

Navnet gir ånd i overflod til alle

Som vil ta imot velsignelsen

Fra en hellig søster eller bror.

Det er å bli elsket, og salvet

Som arving til det gåtefulle rike.

26. 

UTVALGT

Aldri har jeg ønsket å være

En himmelblomst, eller en knopp

På et utvalgt tre.

Jeg er ingen plante.

Jeg har ingen blader eller stilk.

Men jeg er en utvalgt sjel

Som lever med engler.

Jeg bor på jorden,

Og er knyttet til menneskenes nettverk

Med usynlige tråder.

Kroppen min trenger sol og vann.

Og vinden kjærtegner alle

Som vandrer under stjernene.

Jeg søker stillheten,

Som får meg til å lytte etter toner

Fra det store rommet.

Mine lepper leter etter ord.

Jeg vil synge takk til livet, takk

Til elven som glir forbi

Og regnet som gir ørken grøde.

PÅ SCENEN

Den stille snøen

Fikk meg til å glemme alt.

Jeg vandret langt - før dag ble natt,

For snøen lyste,

Og stjernene kom inn på teppe

Som et stort orkester.

Og jeg var der som morgendagen,

Med grønne tøfler.

27. 

SPRÅK

Ordene glir inn i språket

Som menneskene

Glir inn i forsamlingen

Av levende og døde.

Ordene danser av lyd

Fra rom til rom,

Og treffer oss midt på dagen

Med kjærtegn.

Vi kan ikke fri oss fra ordene.

Språket er vår arv,

Som vi befester med dikt og sang

Fra morgen til kveld.

Tiden, som preger oss,

Og lyset som taler inn i sjelen,

Får språket til å leve.

Dette lyset gir liv til navnet

Som vi elsker over alle navn,

som det er skrevet:

Vi er speil i speil, skapt i hans bilde.

Og vi skal arve en ny jord

Hvor alle taler ett språk.

BYGG

Bygg for meg et stort hus.

Ikke noe er for stort og vakkert

For den som er prins eller prinsesse.

I dette huset vil jeg sove og drømme.

Jeg vil dyppe mine hender i Jordan

Og bade i Middelhavet, til porten åpner seg.

Ill.foto