JEG SKRIVER NAVNET DITT – Poesi 12/14 - Del7 *Sigve Lauvaas

Gylne blader-Ill.foto

34.

NÆRVÆR

Nakenhet er nærvær.

I alle år søker sjelen

En tettere krans av skapende lys.

Men uten deg, er det umulig

Å bygge en folkekirke,

Uten deg finnes ikke brød og vann,

Og vi er evig fortapt.

Nærvær med de hellige,

Er samfunn med Gud.

Og ingen tretter eller slår med bordet.

TRØST

Det er trøst i dette mørket.

En stjerne lyser i natt

Og viser oss Gud.

Det som jeg hører av håse skrik,

Skal bli til sang og jubel.

Og fuglungene skal få nye fjær,

Og fjellene skal løfte seg,

Før Herren kommer.

Men i ensomhet og nød skal vi trøste

Og be om forsoning,

Så stjernene kan bli med

I lovsangen over jorden

Til alle tider.

35. 

TRÆR

Skogen står gyllen og lyser

I høstens drakt.

Musikken bølger i trærne

Som smiler og ler.

Bøketrær klapper i hender

Og svinger i takt.

Lauvet flyr høyt i været

Og danser foruten sko.

Trær over hele verden

Gjør jorden vakker.

Men høsten har malerskrinet

Med fargetuber av gull.

NATUR

Naturens språk er farger

Og rytmiske tonetrinn.

Det bølger av ord på stien

Og helt til kongens sal.

Se stammer og grener våkner

I vårens varme dis.

Sommerens hvisken maler

Naturen i himmelspråk.

Vi aner ikke din nærhet

Som møter med solregn og frost.

I dag er det vakkert i skogen,

Og livet mitt er delt i to.

Naturen og kjærligheten

Går hånd i hånd over land.

Naturens språk er å leve ut

I nåde - med brød og vann.

36.

GLEMME

Vi kan ikke glemme vannet som mumler,

Fossen som spiller

Og vasker fjellet.

Vi kan ikke glemme bygden og byen,

Barnesko, og de unge år.

Vi kan ikke glemme tonen i hjemmet

Og alt som vi fikk

Mens vi ennå var små.

Vi kan ikke glemme kjærligheten,

Og voggesangen med far og mor.

Vi kan ikke glemme de tusen kjærtegn

Som løftet oss opp

Så vi øynet vår bror.

Det puster i graset, det puster i lyngen.

Vinden kjeler og bøyer trær.

Jeg nynner med vinden.

Jeg elsker å danse, -

Se havet i gap over Humleskjær.

 

Fjell i vinterdrakt.Ill.foto

SNØ

Når snøen smelter

Renner vannet i havet

Og blir til snø igjen neste vinter.

En runddans av snø

Fra himmelrommet, et seil

Av snø gjennom natt og dag

Til den store isbreen, Folgefonna.

Jeg elsker snøen

Når den lyser opp mørket.

Jeg elsker eventyret

Om snømannen som ble til

En flytende elv

Hvor alle kan ro i land

Til neste vinter.

37.

LYS

Lyset er min søster,

Lyset er min bror,

Lyset er navnet som lyser opp vår jord.

Lyset er en engel, lyset er et barn.

Takk vår Gud for lyset

Som gav oss mor og far.

SKJØNNHET

Skjønnheten i landskapet

Preger vårt indre, og skaper fred.

De tusen farger roper til oss

Og forkynner Gud storhet.

Alt som er skapt fryder seg i landskapet.

Naturen puster håp til verden.
Fuglene elsker oss.

Og skogens dyr ser oss.

Landskapet er vår bolig.

Vi søker stillheten i landskapet

Når tettheten i byen blir for stor,

Når tankene vil stivne i brosteinene.

Blomster og trær er elsket.

Og alt som gror er pryd og skjønnhet.

Men kronen på alt er lyset

Som kommer til oss hver dag,

Mens månevinger flyr om natten

Og gir oss himmelblomster.

Jeg samler toner i hagen til et orkester

Som elsker treskeplassen og alt

Som skaper glede og brød

For verdens millioner.

38. 

GJENNOM ALT

Gjennom lauv kan vi se oss selv,

Og skrive testamente.

Nøkkelen til livet går gjennom alt.

Og navnet er søylen som lyser

Når høstens lauv faller til jorden

Og vinteren kommer.

Gjennom alt sirkler måne og stjerner

Og hvisker navnet i rommet.

Vi er en hemmelig grein

På treet som peker opp.

Vi bygger hytter i trær,

Og svarer alle som smiler og ler.

Vi er i barndommens rike

Og vet ikke hvem vi er.

Gjennom alt gis en plan for livet.

Vi synger og danser om kapp.

En dag er vi voksne og slitne

Og tyr til en fredet plett.

Her venter vi noen å møte,

En vennlig hånd og et smil.

Vi reiser til det nye landet,

Og bygger vårt nye liv.

FRUKT

Frukten er ikke moden.

Trærne bøyer sin nakke mot jorden.

Solen skinner for grøden,

Og barna tror på jul.

Frukten drypper fra trærne,

Og menneskene høster grøden.

Det drypper gull over jorden,

Og frukten er søt og god.

39. 

TID

Tiden renner,

Sommeren er nær.

Solen gyller mark og eng

Og lyser opp i verden.

Landskapet blir hekletøy

Som skrur seg til

Som månestøv og stjerner.

Og solen renner inn til oss

Som hviler litt i sengen.

Tiden renner stumme smil

Og gir oss rom og eventyr.

Vi lever mens vi renner.

Og solen flør uendelig,

Mens vi er med på ferden

Gjennom alt, til neste sving,

Der tiden renner ut

I Dødehavet.

TIDEN

Tiden strør sand

Over minneveven.

Og navnet blir ting,

Som blomster og trær.

Menneskene skrifter

Og døper barnet.

Alt har sin tid og tone,

Og alt er av kjærlighet.

40. 

ØNSKER

Jeg skulle ønske jeg maktet

Å se klart inn i fremtiden,

Styre mine tanker mot jul,

Være en pådriver for kongen,

Som elsker oss alle,

Og sprer glede og lys.

Jeg skulle ønske jeg kunne male

Som Munch og Van Gogh,

Og fly som engelen Rafael

Med budskap om fred.

Jeg skulle ønske av alle krefter

Å møte Sibelius og Bach,

Høre tonene fra det innerste rommet.

Jeg skulle hatt noen minutter

I himmelen snart,

For jeg elsker å møte min engel.

Jeg skulle virkelig synge for livet du gav,

Og fange det evige lyset.

Jeg lengter å finne lykken, ditt ord,

I det hellige huset.

Jeg lengter å favne din kjærlighet

I det elskede navnet.

Du er jo kongen,

Og jeg er din brud.

I evighet er vi sammen.

DIKT

Dikt meg et navn i lyset.

Lange navn våger aldri å gå

I mørke tuneller.

Motvillig stormer sauene fra fjellet

I en trang dal

På vei til samlingsplassen.

Dikt meg en eng med grønt gras

Så jeg kan bli mett.

Dikt meg lyset og navnet.

Ill.foto

JEG SKRIVER NAVNET DITT – Poesi 12/14 - Del6 *Sigve Lauvaas

K.Herredsvela.ill.

28.

DAGEN

Dagen er åpen for alle

Og tier.

Tiden tier i tunet,

Og jeg vandrer i ring.

Etter jul kommer påske,

Og jorden er ennå

Fargeløs og bar,

Som et regnvasket fjell.

Dagen er på min side,

Og havet skvulper,

Og stjernene spiller

De vakreste toner som fins.

Dagen er åpen, en venn.

Og himmelen ser

Menneskemylderet

Som en bukett hvitveis.

Gravskrift og hjerter

Går hånd i hånd.

Pupillene er fullt av gull,

Og navnet er Ellinor.

SOL

Om solen var død en time,

Var vi alle døde.

Om språket går til grunne

Som lys og luft,

Vil hatefulle hærverk

Storme jorden.

Men tidens tann styrer solen til seier,

Så ingen skal fryse.

29.

ORDET

Den som søker skjul i ordet,

Vil klare seg i verden.

Ordet bærer himmelens bue

Og alt som er skapt.

Om du venter på veien,

Vil jeg møte deg med et ord

Som varmer ditt hjerte.

Ordet er sang for engler

Og liv for en ny slekt.

MUSIKK

Det er musikk i foten din,

Sa mannen.

Kona trippet barføtt

Og sang om været.

Musikken skal aldri stivne,

Sa kona til mannen,

Som gikk i vannet.

Og sommerfuglen fløy

Med bestekjolen på,

Mens grashoppen gnikka på fela.

Når bestefar kom heim

Fra fjellet i dag,

Hadde han musikk under skoa.

Og klokka slo tolv

Til en hemmelig natt.

Og stjernene spilte på cd

Så himmelen lyste.

Og alle jordens mennesker

Fikk høre englesang.

30. 

VED

Ved i ovnen,

Varmt under taket.

Vegger og tak dirrer

Av vedluft og varme gufs

Fra en gammel ovn.

Veden smaker,

Og veden knitrer.

Det lukter nykløvd ved

I hele dalen.

Ved av eik og bjørk og or,

Og litt blandingsved

Fra Heimeskogen.

Stearin lyser opp rommet,

Og veden varmer kalde føtter

På sengekanten.

Veden er god å ta i,

Som en ekte arbeidsneve,

Eller en god venn.

ARV

Han voks opp mellom fjell

Og tømmervegger,

Og la seg kald og sliten

Som en gammel mann.

Han levde spartansk,

Og kom gjennom vinteren

Med et par geiter.

Og skigarden holdt stand,

Så huset blei berga.

Men arven var heile livet.

31.

VAKKER

Det vakre forgår,

Og dagene svinner i mørket.

Det vakreste for sjelen

Er navnet,

Og himmelens blomster

Som synger i kor.

Det vakreste i livet

Er møte med gode folk og engler

På veien til verdens ende.

BLOMSTER

La meg vandre i blomsterhager,

Og sovne i klokkelyng.

Jeg vil sverme

Når lyset stråler over landet,

Og drikke saften av honningnektar

Du byr meg av hånden din.

La meg vandre i drøm over jorden

Og hvile ved blomster og strå.

Jeg skjelver som lauv i vinden

Og venter på tidevann.

Jeg ror fra Øya til Holmen.

Her bor jeg med åtte små.

Blomstene vekker min tanke.

Min hage er full av blomst.

Jeg gir til alle jeg møter,

Til døden skiller oss ad.

For blomstene gir hva de lover.

Ja, blomstermusikken er gull

Så lenge jeg lever.

LYS

Når sola står over huset

Og maler som en katt,

Da stiger varmen, og lyset

Blir til en eventyrskatt.

Når noen banker på døren,

Åpner jeg med et smil.

Kanskje er det faster Maren,

Eller kanskje naboen min?

Alle skal få seg en rose,

Og litt brød til kaffemat.

Jeg gir noen ord som lyser

Og navnet som skaper alt.

Jeg ser utover denne verden,

Og kjenner meg svak.

Da vet jeg at nåden virker.

Jeg lever, og alt er betalt.

32. 

LYSET KOMMER

Lyset kommer til oss

Og favner oss ømt.

Lyset viser veien til frihet

Og skaper lengsel og glede.

Vi vokser i dette lyset,

Og våkner hver morgen med smil.

Kraften har fylt våre lunger

Og velsignet vårt hus.

Lyset er kilden som varer

Til frosten fanger oss inn.

Lyset måler dybde og lengde

Og farger jorden

Med skjønnhet og varme tanker.

33.

SORG OG GLEDE

Gud har sorg i denne verden.

Selv om blomstene er vakre,

Bryter vi hans pakt og bud.

Svalene flyr og lager rede,

Kvinner føder,

Dagen gryr.

Lyset søker hele jorden

Etter mennesker som drømmer

Om å skape noe stort.

Gud vil glede oss med blomster,

Hilse oss med dagens lys,

Følge oss på nådeveien -

Til vi er i paradis.

DØREN

Jeg kjenner at døren er åpen.

Gufs av vindkula slår.

Jeg sitter med vadmelsbukse

Og kruser mitt gamle hår.

Døren er åpen for alle

Som gjester huset mitt.

Snart kommer månesigden

Og stuper med halen sin.

En fremmed står også i døren

Og banker forsiktig på.

Og tankene flyr til de falne

Som aldri fikk se de små.

Når julesangen skal runge

Er døren åpen til fest.

Da synger de små i koret,

Og himmelsønnen er gjest.

 

JEG SKRIVER NAVNET DITT – Poesi 12/14 - Del5 *Sigve Lauvaas

Ill.foto

23.

HUSET

Huset står alene,

Tuntreet blør,

Slekten har reist til Amerika.

Hussvalene er borte,

Men rådyrene beiter i hagen.

Ingen ringer, ingen banker på.

Huset er kaldt som graven,

Og vinden blåser,

Det regner og snør.

Snart er det vinter i hagen.

Vinden kan synge i vegger og tak.

Huset står som en bauta

Over en fallen soldat.

Solen glimter fra siden,

Mens tuntreet synger for mannen.

Når mørket kommer er mannen kald,

Og frosten river i bakken.

Isen lokker i tjern og vann,

Og huset står ensomt ved fjellet

Og ser, – like til Amerika.

UNDRING

Jeg står bak et tre

Og undres over livet,

Som plutselig synger

Inni oss - mens dagene går.

I det innerste rommet synger stjernene

Som blomster på himmelen.

Og vinduet mitt er åpent, heldigvis,

Så jeg kan se livet i tretoppene,

Som strekker seg som et barn

Mot det blå rommet.

24.

JEG ER

Hvem er jeg som hører

Veldige symfonier

Når jeg går langs elvebredden.

Og i fjellet stryker felestrengen

Så portene åpner seg,

Og jeg kan gå like inn i berget.

Hvem er jeg, som er så fortvilet

Over mørket som rir i landskapet?

Hvem følger stien til toppen

Og skriver navnet,

Så andre kan se hvem jeg er?

I stillheten, som rår grunnen,

Hører jeg mitt hjerte banke.

Og jeg undres hver dag over livet,

Og de hjemløse fuglene

Som vinden leker med

Når havet synger på bølgene.

NAVNET

Jeg leser ditt navn.

Dette navnet vokser i kraft.

Jeg fornemmer virkeligheten

Som en ild fra jordens innerste.

Her er energi nok for en hel verden.

Og lyset stråler til jordens ende.

Jeg følger jordens vingeslag,

Og navnet følger meg på veien

Som en voksende kraft.

Jeg blir løftet med vinden, og kan seile

Som en albatross i rommet.

Og lyset stråler fra alle sider.

Jeg leser ditt navn, og blir en del av navnet

Som lyser av kjærlighet fra pol til pol.

25.

STILLHET

Stillheten etterpå

Er skjønnere enn ord.

Nærmere det hellige

Kommer du ikke.

Stillheten i våre øyner

Er å vandre i natten.

Når alle sover

Er stillheten myk.

En kvinne føder

Og speiler sitt ansikt.

Barnet er navnet

Som kom til vår jord.

TANKER

Vi som tenker natten

Mens lyset senker sine skuldre

Og viser oss rommet med alt.

Vi som oppdager nye stier,

Og blader som henger til jorden,

Vet ikke alt om tid.

Vi lukker våre hender om månen,

Men er like fattige.

Uten ordene kan vi bare eksistere

Som nyformede blader

Og såkorn til en ny vår.

Navnet henger som et symbol

På lyset som skaper liv,

Og befrir oss fra mørkets makter.

Navnet gir ånd i overflod til alle

Som vil ta imot velsignelsen

Fra en hellig søster eller bror.

Det er å bli elsket, og salvet

Som arving til det gåtefulle rike.

26. 

UTVALGT

Aldri har jeg ønsket å være

En himmelblomst, eller en knopp

På et utvalgt tre.

Jeg er ingen plante.

Jeg har ingen blader eller stilk.

Men jeg er en utvalgt sjel

Som lever med engler.

Jeg bor på jorden,

Og er knyttet til menneskenes nettverk

Med usynlige tråder.

Kroppen min trenger sol og vann.

Og vinden kjærtegner alle

Som vandrer under stjernene.

Jeg søker stillheten,

Som får meg til å lytte etter toner

Fra det store rommet.

Mine lepper leter etter ord.

Jeg vil synge takk til livet, takk

Til elven som glir forbi

Og regnet som gir ørken grøde.

PÅ SCENEN

Den stille snøen

Fikk meg til å glemme alt.

Jeg vandret langt - før dag ble natt,

For snøen lyste,

Og stjernene kom inn på teppe

Som et stort orkester.

Og jeg var der som morgendagen,

Med grønne tøfler.

27. 

SPRÅK

Ordene glir inn i språket

Som menneskene

Glir inn i forsamlingen

Av levende og døde.

Ordene danser av lyd

Fra rom til rom,

Og treffer oss midt på dagen

Med kjærtegn.

Vi kan ikke fri oss fra ordene.

Språket er vår arv,

Som vi befester med dikt og sang

Fra morgen til kveld.

Tiden, som preger oss,

Og lyset som taler inn i sjelen,

Får språket til å leve.

Dette lyset gir liv til navnet

Som vi elsker over alle navn,

som det er skrevet:

Vi er speil i speil, skapt i hans bilde.

Og vi skal arve en ny jord

Hvor alle taler ett språk.

BYGG

Bygg for meg et stort hus.

Ikke noe er for stort og vakkert

For den som er prins eller prinsesse.

I dette huset vil jeg sove og drømme.

Jeg vil dyppe mine hender i Jordan

Og bade i Middelhavet, til porten åpner seg.

Ill.foto

JEG SKRIVER NAVNET DITT – Poesi 12/14 - Del4 *Sigve Lauvaas

Ill.foto

17.

LYS

Vi fanger lyset,

Vi fanger vinden,

Vi fanger lyden

I fosseduren.

Og alt vi fanger er i oss selv.

En dråpe pust,

Et stjernehvelv.

Vårt indre er som en liten plante

Som vokser ut

Av et lite frø.

Vi bor i skallet,

Vi bor i lyset.

Og vi har lys i vårt eget hjerte

Som stråler kjærlighet

Over is og snø.

VUGGE

Jeg vugger et barn.

Et hjerte vugger,

Og nøklene ringler

Og vinden blåser i berget.

Ute går ungdommen

Hånd i hånd.

Jeg vugger med alle

Viser jeg kan. Og barnet mitt.

18. 

TALE

Jeg taler til hele dagen

Og drømmer i nattens vinger.

Jeg taler mitt navn

For levende og døde,

Og flyr i verdensrommet.

Jeg hopper fra stjerne til stjerne

Og taler med den ene,

Som leker gjemsel med alle små

I verdensrommet.

Jeg hører et kor

Og betrakter kirkene i byen

Som kimer under blått laken.

Det er årstid for musikk,

Og talen stiger

Til dagslyset slipper taket

Og natten kommer.

VAKRE

Det vakre i verden forgår,

Og dagene reiser bort.

Bare et dødelig spor er igjen

Når alt er forbi

Og trikken er stanset.

Det vakre blir lys og engler

Som møter oss på veien.

Alt som er skapt kan fortelle

Om farger i naturen

Som speiler seg hele dagen.

Vakker er du som blomstrer

I ungdommens vår.

Årtusen har møtt sine kjære

Med kyss og klem.

Og høsten smykker oss med frukt,

Og korn fra bondens åker.

19. 

NÅDE

Vi lever i nåden.

Fangen har fått nåde,

Og alle er frie.

Ikke en går til grunne

I ordet som lyser.

Nåden er vakker

Som landskap og hus.

Og menneskebarnet

Åpner sitt hjerte

For alt som er vakkert

Og elsket av Gud.

Vi lever i nåden,

Og takker for brødet.

Landskapet lyser

Og fletter vårt liv

Til en vev av englegarn.

SANG

Jeg synger din sang.

Hver dråpe jeg skriver

Er navnet ditt.

Jeg vandrer i dine spor.

Så lenge jeg lever

Er du vennen min.

Jeg synger kjærlighetens pris,

Jordens udødelige melodier,

For å vekke sjelen.

Og sangen skal møte

Min elskede stjerne,

Som synger i kortet

Jerusalem. 

20. 

KLOKKER

Hvem støper klokkene?

Hvem syr jorden sammen

Til en billedvev?

Hvem kommer i kveld

Når alt er stille,

Og solen går ned?

Hvem eier de utgamle tårn

Som peker i sky

Og kimer hver søndag?

År etter år ser jeg barnet

Som kommer til oss

Med nåde og fred.

Det lyser i byen,

Av orgelmusikk og sang.

Og kirken er åpen for alle.

ORD

Jeg hører noen rope navnet.

Da våkner jeg.

Når noen roper tome ord i luften,

Forteller regnet om livet

Som blir forvandlet av dette navnet

Som lyser i landskapet

Da hører jeg ekko i fjellet, og leser:

Ordet er lys og levende vann

For hver den som tror.

21.

TIER

Jeg tier når jeg må.

Jeg er jo bare et lite strå.

Jeg seiler på sjøen,

Med alle på slep,

Og kursen er Øyhavet,

Det gode håp.

Jeg tier og legger meg inntil din favn.

Jeg kysser så lenge jeg kjenner ditt navn.

Du er en engel som kom til meg,

Og jeg ble en engel som fløy til deg

Ved midnattstid,

Og du ble min.

Et eventyr.

JORD

Jorden drikker meg.

Jorden er et anker og et hav

For mennesker som snakker sammen.

Språket er en sol

Som stråler ut av jordens blomst.

Jeg lengter stjerner, lyset,

Ord i natten.

Kom til meg, du kjære engel.

Fyll min sjel med gode minner

La meg vokse i din nærhet.

Gi meg kraft, og styrk min tro.

Bryt mitt bann

Og jordens lenker.

La meg leve fritt som ørnen,

Vandre gjennom stjernehimmel.

Kle meg for den nye jord.

Lær meg språket.

22.

DRAR

Du drar meg, drar meg.

Du urtids lys.

Du merker meg

Med din ånd.

Det drypper honning

I mine beger.

Du drar meg inn til deg.

Du drar meg fra mørket

Til lyset ditt,

Til navnet ditt,

Til huset ditt.

Du drar meg fra jorden

Til lovsang og dans.

Du drar med ditt navn

Og forløser min sjel.

Du gir meg din ånd.

MITT NAVN

Jeg skriver det evige språket,

Jeg skriver med lys over jorden,

Så alle kan se.

Jeg skriver ditt navn.

Du er min bror.

Jeg skriver med gullbokstaver

I hjerte og sinn, på vegger og tak.

Mitt navn er fylt av ditt navn

Så lenger lyset skinner på himmelen.

Du er i min nærhet - som luft og vann.

Du er et øye som ser alt i speilet.

Navnet er min identitet,

Et hjerte som banker til din ære.

Navnet i mitt navn er livet og lyset.